Den viktige avgjørelsen

Er det i dag det begynner, eller har det vært i gang allerede?

Kvelden den 3 august (for to dager siden, i skrivende stund) tok jeg er stor, vanskelig og viktig avgjørelse for meg selv.

Det begynte med en innrømmelse for noe jeg har i årevis visst jeg sliter med, men ikke helt har ville innse er noe jeg må ta grep om og gjøre noe med. Jeg må settes fri og det betyr å bli rusfri. Jeg er ikek en "vanlig" rusmisbruker, jeg er totalt avholdene til både tobakk, alkohol og narkotiske stoffer. 

Min rus er i hovedsak sukker, og jeg vet med meg selv at jeg har vært slik siden jeg var liten jente. Dette er på mange måter et skjult problem, men samtidig ikke, for jeg spiste meg til en ekstremt overvektig kropp, og kan vel si jeg hadde eller har diagnosen overspisingslidelse. Jeg har klart å endre vaner, og jeg har selv slanket bort ca 80 overflødige kilo, og mine kilo har vært et oppslukende tema og fokus i mitt liv på så uendelig mange måter.

For 10 år siden laget jeg en sånn greie på Facebook, der jeg hver lørdag gjennom et helt år publiserte at det var gått enda en uke uten snop (mitt dop) og jeg klarte fint å stå i mot jaget etter sukker (snop).

Jeg hadde alle som så mine oppdateringer som heiagjeng, noen mer imponerte eller irriterte over skrytet mitt enn andre, og jeg hadde sterk drivkraft i å gå ned i vekt, målet var å bli så slanket at jeg finn innvilget operasjon for fjerning av overflødig hud.

Dette var gode "rusfrie" år, selv om jeg må innrømme at jeg kjente på et savn og et jag etter å bare en dag, eller i hvert fall del av en dag kunne få fråtse og spise alt det jeg hadde gitt avkall på, i de mengdene jeg trengte for å stenge av alle vanskelige følelser og alt stress som herjet i kroppen min i tide og utide. i 5 år klarte jeg å holde meg unna alt jeg overspiste og "ruset" meg på, og så kom jeg i mål med vekt og fikk operasjon, og da var motivasjon og drivkraft egentlig borte......

Jeg må også nevne at jeg var et følelsesmessig vrak, ubevisst på randen av et sammenbrudd i form at utbrenthet og udefinerte smerter i store deler av kroppen, kun pause fra smerter når jeg trente, og det gjorde jeg, så mye som mulig. 

Jeg har ikke lagt på meg tapte kilo igjen, jeg holder vekten stabil, for jeg elsker (eller er blitt avhengig) av sunn mat, og av trening. 

Men, jeg er fortsatt en rusavhengig/sukkeravhengig, helt uten kontroll når dopet mitt er tilgjengelig, og jeg kan spise og døyve det som jeg sikkert ikke klarer å mestre på andre måter. Mine nære har lagt merke til "narkomanen " i meg nå, og de ser at jeg "forsvinner" inn i en rus og at jeg ikke er meg selv. Etter jeg har spistblir jeg dårlig og syk, for kroppen min tåler ikke denne belastningen eller rusen lengre. Så nå er det nok, nå skal jeg ta grep og bli rusfri for godt.

Jeg kjenner det er sterke krefter som driver meg inn i rusen, men jeg skal være sterkere og drive meg ut av det.